Dag 7: Valget

Dette var muligens den mest fornøyelige starten på en dag vi har hatt siden TreStykker 2020 begynte workshopen. Morgenen var varm, stemningen behagelig og smilene vandret lett rundt i rommet. Temaet var individuell frihåndstegning.

Vi har kommet til et punkt i prosessen der det er på tide å konkretisere veien vi ønsker prosjektet skal ta. Strategien var å la alle jobbe ut konkrete ideer og grep, legge dem frem for gjengen og deretter gruppere seg med andre som hadde lignende tanker.  Sammen ville man så utvikle et felles forslag.

At arbeidet har båret frukter var åpenbart. Mange av ideene, om ikke alle, var basert på grunnlaget lagt over de siste seks dagene. En inndeling på tre grupper ble naturlig. Frem til i dag hadde arbeidet hovedsakelig vært konseptuelt og overordnet, men nå tok vi et merkbart skritt fremover. Ting ble håndfaste. Ting ble ekte. Forslaget vi la frem noen timer senere ville avgjøre veien videre. Smilene fra morgentimen ble til latter og effektivt samarbeid.

Før lunsj hadde vi et foredrag med Bengt M. Tovslid fra Bergknapp. Selskapet er markedsledende innen utvikling av grønne tak i Norge og en av prosjektets hovedsponsorer. Vi fikk et innblikk i teknologien som gjør grønne tak mulige, samt hvilke muligheter som finnes for bruk og artssammensetning.

Som vanlig var det strålende sol da lunsjen meldte sin ankomst. Valget som skulle tas kunne vente til senere. Vi satt på de varme benkene langs vannspeilet og nøt pausen for det den var verdt. Nå skulle man kanskje tro at vi arkitektstudenter kun diskuterer moten på Løkka, massetetthet og Le Corbusier i pausene, men det er ikke tilfellet. Vi diskuterer faktisk brukergrupper også. Neida. Praten gikk blant annet i Corvus-fuglenes evne til å løse problemer, slektsforskning og baguetter fra Too good to go.

Men tiden løp fra oss. Stemmen til Veslemøy ljomet over plassen og vi trakk inn. Etter en halvtimes intensiv finpussing var gruppene klare til å legge frem forslagene. Det var tre vidt forskjellige formspråk, tre vidt forskjellige ideer, samtidig bar alle spor av å ha blitt utviklet i fellesskap. Det lå en ro over rommet. For undertegnede virket det som at folk senket skuldrene. Uansett utfall ville dette bli bra.

Det måtte fem runder med stemming til før resultatet ble noe annet enn uavgjort. Gang på gang ble resultatet for jevnt. Til slutt klarte vi altså å lande på et valg. Alternativ 1. På mange måter er det nå det begynner – hvordan gjøre ideen til virkelighet?